Hva betyr ordet næringsliv?

Det er annonselenke i teksten.

hva betyr egentlig ordet næringsliv

Vi hører til stadighet snakk om ‘næringslivet’ og ‘næringsvirksomheter’ i nyhetene og politiske debatter – og sikkert mange andre steder også. Man hva innebærer egentlig dette begrepet? Hvordan skal vi forstå hva som menes når dette kommer opp?

På denne siden skal vi fokusere på akkurat denne ‘problemstillingen’ og forsøke å klargjøre hva som ligger i begrepet. Det skal brukes et enkelt og tydelig språk slik at alle får med seg hva som ligger i ordet slik at man én gang for alle får en trygg forståelse av dette.

Er du klar? Da starter vi!

Hva ligger i begrepet ‘næringsliv’?

Et næringsliv er rett og slett et begrep som innebærer det totale antallet bedrifter og næringsdrivende som leverer tjenester og varer i et land. Det betyr at det er et samlebegrep, og når man da snakker om næringslivet i et land snakker man følgelig om alle bedrifter, personer og andre næringsdrivende som produserer varer eller leverer tjenester.

For investeringer i privat næringsliv kan du kontakte Lånemegleren. (Representativt låneeksempel: eff.rente 17,89%, 65.000 o/5 år, etabl.geb. 900, totalt 96.030.)

En annen bruk av dette begrepet omfatter de som faktisk jobber i disse bedriftene og da ofte de ledende personene. Et eksempel på dette kan for eksempel være når man hører at ‘næringslivet er uenig i politikken som følges…‘ eller ‘…kravet til næringslivet er at man i fremtiden må satse mer på…

Som du sikkert har en følelse av så dreier næringslivet seg altså i stor grad om private bedrifter og at offentlige virksomheter ikke regnes som en del av dette begrepet. Eksempler på dette kan være skoler og sykehus og lignende. Et unntak fra denne regelen er naturligvis bedrifter som har statlig eierskap og som fungerer på markedet som andre private bedrifter, og her er det greit å trekke fram et selskap som Statoil.

Organisasjoner for bedriftene

Akkurat som at de ansatte har sine organisasjoner som skal sikre dem deres rettigheter og jobbe for deres interesser, har også næringslivet en organisasjon som skal sikre deres interesser. Det er næringslivets hovedorganisasjon (NHO) som er den største og mest kjente organisasjonen for bedriftene i Norge, og man ser ofte at de er ute i mediene og uttaler seg om saker som er av interesse for næringslivet. Det er dog ikke alle aktørene i norsk næringsliv som er organisert, og dette gjelder som regel de mellomstore og små bedriftene.

Deles inn i forskjellige næringer

Som du sikkert forstår så er næringslivet et beget vidt begrep som kan omfatte mange forskjellige næringer, og disse næringene igjen kan deles inn i mange forskjellige bransjer. Det kan ofte være flytende skillelinjer mellom disse, men tradisjonelt sett og historisk sett så har man i Norge operert med en grov tredeling av næringslivet i Norge – og det er Statistisk sentralbyrå som har innført denne tredelingen.

Denne tredelingen er følgende: primærnæringer, sekundærnæringer og tertiærnæringer. Disse skal vi komme inn på senere i artikkelen, men bare for å ha det sagt: man har vurdert og det har kommet på bordet forslag om å innføre en fjerde gruppe av næringer i Norge – altså en kvartærnæring.

Man kan derfor altså si at hierarkiet i næringslivet er slik: Næringsliv –> næring –> bransje.

Den tredelte klassifiseringen av næringslivet

Som nevnt ovenfor: i Norge har vi i lengre tid operert med en tredeling av næringslivet og dette har for såvidt vært en velfungerende strategi, og under får du se hva de forskjellige klassifiseringene innebærer.

Primærnæringer

Primærnæringer er de mest tradisjonelle og historiske næringene som finnes i Norge, og dette er næringer som fremstiller råvarer fra havet og fra jorden. Vi snakker her i stor grad om fiskere og bønder. Det som er verdt å merke seg er at bedriftene og de næringsdrivende som jobber innenfor denne næringer i liten grad driver med videreforedling av råvarene som fremstilles, og at dette i stor grad gjøres av sekundærnæringen og industrien som befinner seg innenfor denne klassen.

For eksempelets skyld på en primærnæring kan vi se for oss en fisker som er ute på havet for å dra inn råvarer – altså fisk – og så følger vi ferden videre gjennom de forskjellige næringene.

Sekundærnæringer

Sekundærnæringen er en del av næringslivet hvor det i stor grad handler om å bearbeide eller videreforedle de råvarene som primærnæringene produserer. Denne bearbeidingen kan være både hel eller delvis, men som et felles trekk for sekundærnæringene kan man si at det dreier seg om bearbeiding av fysiske varer og at de derfor ikke har noe med tjenester å gjøre. Allikevel er det noen gråsoner i denne definisjonen og man sier gjerne at noen sekundærnæringer også tilbyr en viss tjenesteyting samtidig som det er snakk om omfavning av fysiske produkter, og da er det spesielt bygg- og anleggsbransjen man snakker om.

Fisken som fiskeren har fått opp av havet tar turen videre til sekundærnæringen, og da vil eksempelvis fiskeren levere fisken inn til et fileteringanlegg på land. Man ser da at sekundærnæringen (fileteringsanlegget) bearbeider råvaren (fisken) som primærnæringen (fiskeren) har fremskaffet fra havet.

Tertiærnæringer

Tertiærnæringen kalles også for servicenæringen, og det er denne næringen som både produserer eller tilbyr tjenester for folket i landet, eller forbrukerne for å bruke et mer teknisk korrekt begrep. Tjenestene kan naturligvis også tilbys overfor de som produserer råvarene eller industrivarene.

En restaurant (tertiærnæring) kjøper inn ferske fiskefileter (bearbeidet råvare) fra fileteringsanlegget (sekundærnæringen), og serverer en tipp-topp fiskemiddag (en produsert tjeneste) som serveres til deg (forbrukeren) på restauranten!

Som du ser så har fisken som du nyter ved restaurantbordet tatt veien innom både primær-, sekundær-, og tertiærnæringen – før den ender opp som et ferdig produkt og tjeneste som du kan nyte godt av.

Endringer i næringens betydning

‘Før i tiden’ var primær- og sekundærnæringene de aller viktigste og største i et lands BNP, men i det postindustrielle samfunnet har dette endret seg drastisk. Det innebærer at tertiærnæringens del av BNP har økt betydelig, og i langt fremskredne, urbane og avanserte land som for eksempel Singapore utgjør tjenestenæringen (tertiærnæringen) faktisk så mye som 90% av arbeidstakerne!

I andre land som regnes som landbrukssamfunn vil primærnæringene som regel utgjøre en tilsvarende andel på sysselsettingssiden.
På 1800-tallet opplevde man den industrielle revolusjonen og denne endret naturligvis mye i økonomien. Den sørget blant annet for at mange som jobbet i primærnæringene kom på flyttefot og tok veien inn til byene for å finne seg arbeid i industrien – altså sekundærnæringen.

Man opplevde atter en ny ‘industriell revolusjon’ på 1900-tallet og med denne endringen så man at tjenesteytingen tok en større plass i økonomien, og deriblant innen finans, transport og reiseliv. Senere kom IKT-næringen på banen, og i tiden etter 2. verdenskrig har tertiærnæringene fått en viktig del i de avanserte økonomiene i langt fremskredne land.